De setter meg i bås og analyserer meg
Generaliserer, jeg blir statistisk materiale
Jeg har selv stilt meg spørsmålet —hvem er jeg
Egne svar har ofte vist seg å være gale …
Jeg er 50-65, høyere utdannet og skilt
Inntekt høy nok til a de vil kommunisere med meg
Hvilken rolle ville det egentlig spilt
Om jeg var en drittsekk eller generelt snill og grei
Slikt spør de ikke om, og godt er det
For svaret kunne de jo ikke stolt på var rett
Nei mine hemmeligheter kan de heldigvis ikke se
Eller kan de, gjennom sitt finurlige statistiske nett?
henter inn informasjon om meg fra mine mange spor
Hva kjøper jeg, hva leser jeg, hvor reiser jeg hen
«Vi vet hva du heter, vi vet hvor du bor»
Kanskje vet de mer om meg enn min nærmeste venn …
Hvor vil dette ende, hvor langt vil de gå
Vil nok, noensinne bli nok informasjon
Vet de hvor grensen går og vil de over den trå
Vil de forspise seg eller forsyne seg med passe porsjon
Tiden vil vise, men hva vil den vise
Svaret på det har dessverre ikke jeg
Men jeg frykter informasjonsgriskhet vil skape krise
For der finnes alltid krefter, som ikke tar nei for et nei …