Ta det ikke tungt, lukk øynene dine
Vi er oss selv nærmest, ikke sant?
Det er kommende slekter, vi velger å pine
Vi var de heldige generasjoner som vant
Spiste pynten på kaken, sa takk for mat
Ikke vårt problem, lykke til!
Fikk alt servert, på et gullfat
Takket for tillit, satte alt på spill
Opptatt av bompenger, sto på vår rett
Reiste med fly, så ofte vi kunne
Advart, men vi tok aldri til vett
Kommende slekter, vil gå til grunne
«Takk skal dere ha» vil de skrike i harme
Men vi hører ikke, for vi vil ikke høre
Ekstremvær, issmelting, global varme
Vi valgte nådeløst å ingenting gjøre …