“Til salgs” sto det på ordet
“Billig – svært lite brukt”
Nesten litt rart at jeg torde
Plukket ordet med som en frukt
Tar ordet i munnen, smaker på det
Hvorfor så lite brukt?
Noe galt med det, noe jeg ikke kan se?
Ubrukelig som råtten frukt?
Smaker igjen på ordet
Kjennes som ekte vare
Lar tungen inn i det bore
Joda, vel verdt å spare
Plasserer det inn i verdisettet mitt
Som endel av min rettesnor
Styrer etter det – litt etter litt
Etter hvert setter ordet spor
“Våge” var ordet jeg tok med meg
Det å våge er slett ikke lett
Det å si ja – når man helst vil si nei
Om det koster meg noe? – ja gjett …
Våge å si fra, når det er lettest å tie
Våge når valg har sin pris
Våge å være den ekte – den frie
Våge at fingrene svis …
Skjønner at ordet var lagt ut for salg
Krevende ord å bære
Våge betyr å ta tøffe valg
Og definerer hvem jeg vil være …