Dette diktet krever en kontekst. Toppidrett lever av oppmerksomhet. Det oppnås gjennom media som er opptatt av om stoffet de kommuniserer engasjerer. En idrettsutøver må elskes eller hates for å oppnå dette engasjementet. Gode resultater kan til en viss grad kompensere for manglende karisma, men det er en farlig strategi da resultater er ferskvare og fort blir glemt når prestasjonene uteblir. karisma derimot har lengre holdbarhetsdato. Idrettsutøvere er i underholdningsindustrien enten de vil det eller ei. Betalt toppidrett må underholde og da må idrettsutøverne skape en identitet. De må stå for noe, være tydelige og synlige. Dette diktet er en refs til alle de som pakker inn sitt budskap i grått innpakningspapir. Det er respektløst og kjedelig. Skal du intervjues må du ha noe å si – ikke bare søvndyssende uttalelser uten forpliktende innhold.
Underholdningsindustrien gråpapir
Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden
– Gjesp, sier jeg, og sukker
Fotball er fotball og cup er cup
– Vær så snill, spar meg, sier jeg
Den som lever får se ….
– Seriøst, er det mulig?
Selg ikke skinnet, før bjørnen er skutt
– Nei, nei, nei jeg gremmes
Nå får vi fullføre sesongen og telle poeng til slutt
– Har du ingenting å si, så takk nei til intervju
skal gjøre så godt jeg kan, så får vi se hvor langt det rekker
– Det rakk ikke langt, jeg sovnet …