Minnene velter innover meg
Jeg står i min barndoms hage
Vi var bestevenner, du og jeg
Vonde minner, umulig å jage
ordene jeg sa til deg …
hvorfor sa jeg dem?
Du så aldri mer min vei
Så ubegripelig, ond og slem
Du fant nye, men dårlige venner
De gjorde noe med deg
Vi gjør dumme ting, slikt hender
Men for deg, ble dette en ny vei …
Ser deg tidvis, du ser ikke meg
Nok med ditt, og koppen din
Får meg ikke til å gi penger til deg
Vil ikke frikjøpe samvittigheten min …
Jeg står i min barndoms hage
Her, hvor ordene en gang falt
Samvittigheten, vil for alltid gnage
Selv vinden, blåser bebreidende kaldt …