Det kom en kar, inn i vår slekt
Med splid og tårer i sekken
Hans ankomst var trist, men han hilste kjekt
Midt i blant oss han satt seg, den frekken
Gaver han hadde, i rikelig monn
Men gaver fulle av krutt
For i disse gaver, så var det sånn
At vennskap ble testet og brutt
Karen het Arv, og han lo da han dro
For splid var hans ønske og gjerning
Han rev over bånd, og sprengte hver bro
Ja han Arv var litt av en gærning
Igjen satt vi alle, med mer enn vi hadde
Av ting man kan kjøpe for penger
Men alle i slekten på sinnet var skadde
Nå snakker vi knappest lenger…