Tores jul

Han gleder seg ikke, ingen grunn til det
Kontrastene i jula, blir for synlige og store
Når andre feirer jul, får han ikke være med
Slik har det lenge vært, for han Tore

Kan ikke klandre andre, hans egen skyld
Fylla eksponerte, et uregjerlig sinne
Familien hans fikk nok — en evig verkebyll.
Forsvant for han, de åra han satt inne

Man høster som man sår, og ligger som man reder
Må alle stå til ansvar, for de valgene vi tar
På julaften og romjul, går han aldri noen steder
Selv om mange tilbud finnes, for de som ingen har

Han lager mat og steller seg, men sitter for seg selv
Slik er det, og slik vil det kanskje alltid bli
Penger har han lite av, det meste går til gjeld
Gaver får han ikke, og ingen han kan gi

Dager kommer, dager går, nok en jul er her
Tore kunne gitt opp, for motbakken er bratt
Fra vindu ser han lysene, fra andres juletrær
Han sovner full av akevitt, før julekveld blir natt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *