Han gleder seg ikke, ingen grunn til det
Kontrastene i jula, blir for store
En ny jul alene, han får ikke være med
En kjent situasjon, for han Tore
Ingen er å klandre, hans egen skyld
Rusen, gir et uregjerlig sinne
Familien gikk lei, av bråk og fyll
Brøt kontakt, de åra han satt inne
Det sies, at man ligger som man reder
Må selv stå til ansvar, for valg vi tar
I julen, går Tore ingen steder
En av mange ensomme, som ingen har
Tankene er tunge, sitter for seg selv
Slik er det, og slik vil det alltid bli
Penger har han lite av, betaler spillegjeld
Gaver får han ikke, og ingen han kan gi
Dager kommer, dager går, nok en jul er her
Lett å miste håpet når motbakken er bratt
Fra vindu ser han lysene, fra andres juletrær
Sovner full av akevitt, før julekveld blir natt