En ulykke kommer sjelden alene
Ulykker angriper ofte i flokk
Ser sitt snitt, når du ligger nede
Samordnet angrep, som skaper sjokk
Ulykker sniker seg innpå deg
Når du minst aner det, banker de på …
Du ser etter fluktruter, rømningsvei
Men innser, det er ingen steder å gå …
Tårene renner, men snart går du tom
Som en tørrlagt elv savner vann
Mister kontroll over tid og rom
Ditt følelsesliv står i brann
Tomt for tårer, innvendig brann
Ulykkesilden får herje fritt
Du kjemper imot, du gjør det du kan
Før branntomten kjølnes ned, litt etter litt
En ulykke kommer sjelden alene
Men trøsten er, at de en dag drar
For en ting, er alltid, på det rene
Og det er at livet, både gir og tar