Hun fant sin trøst i døden dessverre
En fattig, men likevel en trøst
Livet ble bare verre og verre
Valget ble tatt en regntung høst
Håpet om endring var der lenge
Men håpet så ikke hennes vei
Forsøkte å tungsinnet utestenge
Men til slutt gikk håpet lei ..
Presten snakket om ensomhet
Det var stille i kirken, nesten ingen som var der
Om hun kjente flere er det ingen som vet
For der var ingen som sto henne nær …