Det er stille nå, du er ikke lenger
Alt for tidlig og meningsløst brått
En ekte venn, slik vi alle trenger
En venn, som ut av tiden har gått
Det er slike som deg verden trenger
Du var solen som skinte på alle andre
Du stilte opp, gikk alltid litt lenger
Trist, du så alt for tidlig måtte vandre
Du var ikke mystisk eller vanskelig å forstå
Du var smil, latter, smittende energi
Du siktet mot lyset, bare det du så
Ikke opptatt av å få, men hva du kunne gi
Din stemme er stum, men vi hører den
Ditt smil er borte men vil aldri forsvinne
I vårt minne forblir du alltid vår venn
Selv om solen er borte vil ditt minne skinne
Dette diktet skrev jeg til min venn Fredrik Melbye Hødnebø som døde bare 38 år gammel. På en ferietur i Frankrike fant de andre gutta han livløs på bunnen av bassenget …
Det fantes bare en Fredrik, men diktet har allerede blitt brukt av mange andre som synes diktet beskriver mennesker de kjenner som har gått bort.