Talent, siktet mot stjernene
Løftet opp av rosende ord
Hyllet av velmenende foreldre
Klappet frem av øvrig familie
Heiet på av støttende venner
Virkeligheten, kom som et sjokk
Fallhøyden stor, brutal og uventet
Talent, ikke nok i seg selv
Selvtillit forsvant som dugg for solen
Uforberedt, forsvarsløs, hva nå?
Reise seg, ikke gi opp, fortsette å tro?
Realisme, skifte spor, riste det av seg?
Gå i hi, kjenne skam, flykte?
Bitterhet, rase, bebreide?
Takke for oppmerksomheten, for alltid?
Tid leger alle sår
Tid modner skuffelse til styrke
Tid setter ting i perspektiv
Tid forandrer mål
Gi det tid, det løser seg