Du snakker og snakker, går aldri tom
Kun opptatt av egen neste setning
Oppkomme av en uendelige ordflom
Der innhold knapt har mål og retning
Uvesentligheter, en sladderflom
Kobler ut, hører med et halvt øre
I mitt stille sinn feller jeg min dom
Enerergityv, vil ikke ha med deg å gjøre
Lar tankene vandre, later som jeg lytter
Ord passerer, og blir borte for godt
Mot slikt, jeg meg selv beskytter
En overlevelses-strategi, har jeg forstått
Jeg undres, hvorfor kvele meg med ord
Gledes du av å kjede meg til døde
En mental morder, som ikke etterlater spor
En ordtflomterrorist, legger omgivelsene sine øde