Se på meg sier de, men sier det ikke
De er mer sofistikerte enn som så
De vil at vi anerkjennende skal nikke
For kloke er de, det må vi da forstå …
«Jeg tenker at» begynner de setninger med
For å varsle, tankegodsgull
I egen visdom har de funnet det et sted
Fremmedord pakker inn, tanketomt tull
Selvhøytidelige sprader de blant oss
Tenker ditt og tenker datt
En ustoppelig, støyende tankegods-foss
Hvor budskapets kjerne, er skremmende platt
Tankesmier, med tenkende individer
Utenfor står vi, titter respektfullt inn
Skriver artikler, en uendelighet av sider
Mens de nippe, til sin Tonic og Gin
«Selv en blind høne, kan gullkorn finne»
For deres og vår skyld, får vi håpe det
For hvem vet, i tankesmien, lengst der inne
Finnes frøet til visdommens tre?