Min tale til deg, var vakre ord
Vakre ord om flotte deg
Om deg som venn, som kjæreste, mor
Om vår kjærlighet, og heldige meg
En tale fra hjertet, fra meg til deg
En tale, du skulle spare i minnet
Historien, om vår kronglete vei
Om hvordan vi klarte, hverandre å finne
Talen var lang, mange ord
Ord, om et langt liv sammen
Ord, om hvordan du satte spor
Hvordan du skapte familierammen
Ord, om lykke, i ulendt terreng
Ord, om hverdag og fest
Ord, om din samlende kraft i vår gjeng
Ord, som beskrev deg som aller best
Nesten ferdig, skriver mer siden
Urolig, du burde vært hjemme nå
Du som jo alltid passet tiden
Jeg har ringt, men svareren var på
Det ringte på døra, hvem er nå det?
Du glemte jo aldri nøklene du
For sent for besøk, gikk ut for å se
Du skulle vært hjemme før klokka sju
Beskjeden som endret alt for meg
Der sto hun, presten, med sorg i blikk
Fortalte om traileren som traff deg
Om den bråe slutten, livet ditt fikk
Et dødsbudskap, snudde alt opp ned
Vi to, ikke lenger — «vi»
Du min kjære, den heleste ved
Skulle sagt til deg før, alt jeg ville si …