Dette diktet passer i en sammenheng hvor du skal holde en tale. Innled med bestemors historie og fortell at et element fra den vil hentes opp i diktet som kommer etterpå.
Jeg vil lese et dikt om livet
Det vil ta sin tid, vil advare om det
For livet, er ikke et pust i sivet
Ikke fort gjort, og unna, på 1-2-3
Livet er ikke av de letteste ting
Prøve, feile, erfare, lære
Hva vil komme rundt neste sving
Medgang, motgang, ja – hva kan det være
Livet er kjærlighet, hengivenhet
Ikke gi, for å få
Ikke alle som opplever den, jeg vet
Men den som gjør, vil forstå
Livet er makt, status, og penger
Vi måler vår verdi, i noe tydelig, konkret
For noen, det viktigste, kanskje alt de trenger
Om det er nok, er det bare de som vet
Livet er spenning, uvisshet
Sette trygghet i potten, kjenne man lever …
Det farlige ukjente,eller noe farlig konkret
Fallhøyden størst når man svever …
Livet er sorg, tung når den kommer
Men nødvendig, for å skape livets spenn
Som forskjellen, mellom vinter og sommer
Uten kontraster, hva blir da igjen ….
Livet er latter, humor fest
Som champagne som åpnes, bobler, bruser
i livet er vi, invitert som gjest
La gleden få slippe til, åpn alle sluser
Livet er rutiner, det faste, trygge
En base, et slags fundament
En kan ikke inni fremtiden rygge
Men likevel bevare, litt av det som er kjent
Livet er omsorg, noen som trenger deg
Slik du har trengt noen, og senere vil trenge …
For livet er ulike fasers vei
Og hver fase, varer ikke så lenge ….
Livet er frustrasjon, som gnager
Alle tenker på seg, bare jeg som tenker på meg …
Noen dager, er verre enn andre dager
Da er livet som sirup, så seig så seig
Livet er også forfengelighet
Tenk all tiden, vi står foran speil
Betrakter vår egen elendighet
Legger merke til alt, som er feil
Livet er engasjement, politikk
Verdivalg, valg av side
Retorikk for å vinne billige stikk
En arena, om en prinsippene vil ride
Livet er ikke en dans på roser
En dans på stilken kanskje, der tornene er
Putt problemene dine i poser
Heng den på gjerdestolpen , eller behold dem og lær …
Livet er god drikke
glass som skåler i solnedgang
Som skaper det slørete blikket
som holder deg gående, natten lang
Livet er å skåle med sine venner
Venner, som gjør livet verdt å leve
De utvalgte, beste, blant alle man kjenner
Snart skal vi glassene våre heve
Livet er mat, og mat er livet
Gourmetmat, ja slik som i kveld
Den flotte vertinnen, jeg lar meg henrive
Til vertskapet, vi står i gjeld
Takk for maten, takk for livet,
men, ikke takk for oss …
Så mye ugjort, i dette sivet
Alene er vi dråper, sammen – en foss
Men mine venner, nok prat fra meg
Strupene må leskes, de verker nå
Hjelp glassets innhold å finne vei
La oss skåle for Vertskapet, opp og stå …