Du var et fyrtårnet i livet mitt
En jeg visste alltid var der
En som bestandig har gitt og gitt
Uansett avstand, du var alltid nær
Du ga, uten tanke på selv å få
Voktet meg, men ga meg likevel rom
Kunne snakke med deg, du evnet å forstå
Alltid overbærende, når jeg var urimelig og dum
Et fyrtårn, en klippe, en bauta for meg
En jeg trygt kunne lene meg til
Uten å formane, viste du vei
Du var «hel ved», tvers igjennom snill
Du har gått ut av tiden nå, takk for alt
Du fortsetter å leve, i mitt hjertet og i minnet
Et tomrom i meg, men der er ikke kaldt
For der vil sjelen din, for alltid varme og skinne