Strid

Medgangsbølgen, berusende lett
Surfet på skumtopp i fart
Allting fungerte og alt kjentes rett
Derfor ble fallet så hardt …

Brottsjø ga bråstopp, vinden i mot
Omslaget kom så fort
Kaver febrilsk, men alt er et rot
Jeg vil vekk fra det, bort, bort, bort

Men flukt er jo sjelden en god strategi
Problemene følger jo med
Vet ikke hva jeg skal mene og si
Tungt at det ble som det ble

Utallige tanker som kretser i ring
Vil kjempe, men føler meg trett
Egentlig skjønner jeg ingen ting
Er det jeg eller de som har rett

Det letteste er nok å bøye sin nakke
Svelge sin stolthet og fire
Ut av trøbbel, ja rett og slett bakke
La ideer et annet sted spire

Men vil jeg nå virkelig bøye min nakke
Er jeg da den jeg jeg vil være
Har jeg da ikke meg selv å takke
For feighet som vil meg fortære

Rustningen på, klar til kamp
Av og til må man sloss
Kjempe mot motpartens overtramp
Overmakten til tross …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *