Først var han bare en tur på besøk
En liten visitt før han dro
Ville bli værende, gjorde tappert forsøk
Måtte jage han, før han forstod …
Den andre gangen han kom var verre
Var sliten og følte meg svak
Igjen var han plagsom, en slitsom herre
Sa nei, men min røst var spak
Kom stadig vekk – igjen og igjen
Ble lenger hver eneste gang
En grådig fyr, og langt fra min venn
Hans besøk var den reneste tvang
Jeg søkte råd, ville fyren bli kvitt
Men for sent, han flyttet inn
Hans nærvær ble et mareritt
Bosatte seg i mitt sinn
Du kjenner han sikkert, de kaller han Stress
En fyr som gjør mye skade
Lammet meg, følte meg ikke no’ tess
Batteriet mitt ville ikke lade
Stress er en fyr det er greit å kjenne
Tidvis gjør han litt nytte
Men forsiktig, han vil kruttet ditt brenne
Husk du er sjefen, ikke hans bytte …