Forfallent og skummelt, men likevel …
Majestetisk og stolt, på et høydedrag
Hørt mye om huset, nå står jeg der selv
Det sies det spøker der, hver fredag …
Hagen gjengrodd, port fullt av rust
Inngangsdør slår, det er vindstille ….
En regntung kveld, hører egen pust
Var det inn dit, jeg sa jeg ville …
Ville og ville … , litt for tøff en kveld
Sa ting jeg senere angret på
Jeg sa «gå inn der, det tør jeg vel …»
Kan ikke trekke meg nå …
Et «selfie» bilde, skal være bevis
Bevis, på at jeg er så tøff som jeg sa
Vil posere, med et selvsikkert glis
Men så gjenstår det, å gå inn i huset da …
Et skrik i natten, et dyr ?
Jeg kjenner jeg begynner å fryse
Normalt er jeg ikke en skvetten fyr
Men hva er det der, det flakkende lyset …
I vinduet øverst, lys fra en flamme
Ikke lenge, men lenge nok …
Kjenner frykten, en frykt som vil lamme
En hånd på skulderen, bråvender i sjokk
En mann bak meg, som har levd før …
Levende, men likevel død
Sier «gå inn i huset … og du dør»
Stemmen hans, har en overbevisende glød …
Jeg løper og løper, til jeg huset mitt ser
Redsel gir krefter, gjør meg seig
I mine mareritt, er det denne mannen jeg ser
Ikke tøff i kjeften lenger, heller litt feig …