Regner ute, det er mørkt og høst
Folk har trukket seg inn i hus
I ly under trærne, søker ensom sjel trøst
Fortvilet, livet har falt i grus
Gjeld til feil folk, han jaktes på
Hans død, en advarsel til andre …
Ingen trygge steder å gå
Bare seg selv, han kan klandre
Penger lånt, penger spilt bort
Venner, familie, forlenget gitt han opp
Blakk, ribbet, foran håpløshetens port
Satt i hell en stund, men så var det bråstopp
Eneste håp er å skaffe penger
Penger og renter, før de finner han
På hodet hans, dødsdommen henger
For drepe, det vet han de kan …
Den gamle damen skriker til
Inngangsdøren, bryskt brutt opp
Vil ringe politiet, men stivner til
Jernstangen treffer en gammel kropp
I matskapet penger, mye penger
Penger spart gjennom mange år
Død, trenger dem ikke lenger
Det meste, til utlånerne går
Pengene gir han friheten tilbake
Penger og en ny start
Drepte den mest forsvarsløse, svake
Et liv han lett kunne spart
Politiet fant han, dømt som fortjent
Fikk 15 år, og tid til tanker
Sluttet å spille, men for sent
Samvittigheten, som et blytungt anker …