Du banket på døren en vinterkveld
Knakk fullstendig sammen, da du kom
Så langt i livet, hadde vi sittet i hell
Med deg, kom lykkens dødsdom
SORG var ditt navn, bragte grusomt nytt
Familien vår, gikk fullstendig i stå
Overalt hørtes hulking, for huset var lytt
Budskapet, ikke til å fatte og forstå
Over huset, la du ditt teppe av bly
Latter og smil, ble jaget på dør
Tomheten i huset, ukjent, ny
Ingenting, var som før
Stemningen, alt i huset malt svart
Der var knapt mulig å puste
Familie rammet, så grusomt hardt
Saltet våre sår, vi begynte å ruste
Ikke invitert, men bosatte deg for godt
Ikke krefter, til å be deg gå
Så uendelig mange tårer ble grått
Men tid leger sår, og svart ble til grå
Vi er ikke de eneste, det vet vi godt
Kolleger av deg banker andre dører
Mange er de, som trist nytt har fått
Som for alltid, må bære tunge bører …