Natten er min skremmende «følgesvenn»
Vekker meg brått og brutalt
Strør sine bekymringer, igjen og igjen
Setter fokus på alt, som kan gå galt
Natten fjerner lysets perspektiv
Lar angsten få herje fritt
Bagateller blåses opp, får nytt liv
Drar meg ned i gjørme og dritt
På morgenen kommer lyset til unnsetning
Jager bort mørket og dystre tanker
Igjen kan jeg seile i riktig retning
Kan heve nattens blytunge anker
Lys, gir bagateller rett verdi
Jeg pakker de bort og setter seil
Lyset setter meg sakte fri
Ting kjennes ikke lenger så feil
Men natten og mørket setter sine spor
Stjeler timer jeg bør hvile
Kjenner meg trett der jeg står ved mitt ror
Men lys gir kraft og lokker frem smilet