Skyggenes dal

Du skyr rampeyset, vil ikke bli sett
Beveger deg i skyggenes dal
Alt ståk og mas, gjør deg trett
Utilpass, i samfunnets konforme mal

I skyggenes dal, puster du fritt
Unngår, uønsket oppmerksomhet
Frihet oppleves, der terrenget er ditt
Hvor du ferdes, er det bare du som vet

Unngår alle, som trenger seg på
Stillhet og ro, er din eneste venn
Samfunnet, vil ikke slikt forstå
Vet ikke riktig, hvor de har deg hen …

Det gikk ikke slik det skulle ha gått
Ble ikke lys etter natt …
En gang, ble elven av tårer grått
Usynlig I natten, som en svart katt …