To skygger møtes i skyggeland
Skygger av det de en gang var
Preget av motgang og tidens tann
Erfaring som ikke ga dem noen svar
To skygger møtes i skyggenes dal
Resignerte og skadeskutt
Veien for dem ble så altfor smal
En vei, som brått vil ta slutt …
De fant hverandre i skyggen
I skyggenes dal, i skyggeland
Begge, bærer de styggen på ryggen
Med årene har de vent seg til han
Ved et bord, innerst i en krok i skyggen
Fant de hverandre, i felles trøst
Deler en flaske, de to, og styggen …
Sammen på vei, inn i livets høst …