Det blanke arket er plagsomt blankt
Har vært blankt i månedsvis
Den nye boken, ikke kommet langt
Skrivesperre, og nå i en tidsskvis
Det kreative forfatterskap, som før var gøy
Når, og hvor forsvant gleden
Forlaget ringte, igjen jeg løy
Forlagets forskudd, brukt opp her forleden …
Skriver en setning, ser den er platt
Noe må jeg ha, den får gjøre nytten
For en dag, kjenner den blir bratt
Er så ikke avgjort ikke i «dytten»
Alvor, tidspress, forventninger, terningkast
Som en tvangstrøye, som alltid er på
Før en lek, nå bundet fast
Om jeg gir meg nå, vil da verden forstå?