Du ga alt, men det viste seg å ikke være nok
Du fikk erfare, at utakk er verdens lønn
Du merket på kroppen, at de angrep i flokk
Resultatet var gitt, her var ingen bønn
En skitten prosess, du måtte søke ly
Noen måtte tas, og de valgte deg
Ladet sine kanoner, med ord, og ikke bly
Flokken jaget sammen, de hadde bestemt seg
Du er skadet, det vil ta tid å slikke sine sår
Jeg trøster — vær glad, fri deg fra slike som dem
Du har viktigere ting å gjøre, husk årene går
Men akkurat nå, når ikke slike ord frem
De burde skamme seg, de jakter svakhet
Slik rovdyrene gjør, i sin primitive jakt
Men det de aldri vil begripe, men som du vet
Er at enda er ikke siste ordet sagt
De er bundet til flokken sin, og vil tape til slutt
Du, vil gå videre når du igjen er klar
De har nok seg selv, i foten skutt
For rettferdighet er kjent for, at den både gir og tar …