Gustav Vigelands mest kjente skulptur, og nærmest en maskot for Oslo by. Helt siden 1940 har Sinnataggen bodd i Frognerparken og sett og opplevd mye. Han har blitt kidnappet og funnet igjen, han har blitt herjet med av russ og han har blitt plaget av folk som finner glede i hærverk.
En skulptur er kunst og skal kunne tolkes, det samme skal et dikt. Hva er dine refleksjoner?
Sinnataggen
Like sint, hver eneste dag
Sinnataggen, du kjenner han
Foten skadet, kappet med sag
Slik bare vandaler kan
Sinnataggen, i parken på broen
Holder ut, år etter år
Guttungen, som aldri finner roen
Like sint, der han står og står
Bilder knipses, og gutten raser
Tramper i sinne, dag og natt
Stress fra turister, som konstant maser
Hvem var dine foreldre, ble du forlatt?
Legenden på sokkel, i parken, på broen
Aldri en dag med latter og smil
Kjent og kjær, og ny for noen
Denne gutten, med sin helt egne stil
Jeg undres, hver gang jeg går forbi
Spør meg selv, hva tenker du på?
Ble livet ditt, slik det skulle bli?
Hva med framtiden, og hva nå?
Du får meg til å tenke, det er oppgaven din
Stille lydløse spørsmål, uten klare svar
Gjemt forståelse, i refleksjonen min
Min unike sannhet, som bare jeg har