Diktet jeg leter etter, jeg har det i meg
Består av ord som er kjent
Og tema er der, tror jeg …
Inne i hodet mitt, ligger det på vent
Vil ikke ut, blir aldri bra nok
Det beste er det godes fiende, sies det
Ingredienser er ord, og jeg er kokk
Riktig komponert, vil det geniale skje
Skriver noen ord på blokken min
Håper å lure ut noen fler
Prøvd å forløse det, over flasker med vin
Gjentatte forsøk, men ingenting skjer
Kom ut signaturdikt, kom til min penn
Ikke gjør deg så kostbar, vis deg frem
Ut skal du, kjære venn
Jeg vil spre deg, til millioner av hjem
Ordene, tema, publikum er der,
Bare ordrekkefølgen som mangler
Av og til er jeg fryktelig nær
Men igjen, du og pennen min krangler
Men brått, har jeg endelig gjennomskuet deg
Du er ikke det godes fiende, likevel
Jeg har innsett at du faktisk kjenner meg
Bedre enn jeg kjenner meg selv
Du vet jeg slutter å skrive, når du kommer
Nye dikt vi sammenlignes, og tape …
Det perfekte, er den strengeste dommer
Dreper lyst, til å det nest beste skape