Selvtillit, en høy selvsikker fyr
Stor i kjeften, «se på meg, se på meg»
Til arrogante overdrivelser, han ofte tyr
Suksess er hans foretrukne vei
Selvfølelse, er en kompis han har
Ikke alltid like høy i hatten
Tidvis, en forsiktig og litt loslitt kar
Sover dårlig, skyldes angst om natten
Disse to er som brødre og kompiser i blant
Men av og til skiller de merkbart lag
Ja for slik er det jo med fleste av oss, ikke sant?
Vi kjemper noen indre og utmattende slag
Sammen på livets strabasiøse vei
På utkikk etter anerkjennelse, aksept og respekt
Vant til motstand og mange tappende «nei»
Men de har hverandre, både som venn og slekt
Selvtillit trives når ting går bra
Verre med Selvfølelse, som sliter med sitt
«Det går seg til» sier Selvtillit, husk hva jeg sa
Men Selvfølelse rister på hodet, oppgitt
De følger hverandre på avstand disse to
Selvfølelse, alltid flere hakk bak
Først da Selvfølelse tett inntil Selvtillit sto
Følte begge på trygghet, og ryggen ble rak
Nå går de mer i lag disse to
Kongruent, som det heter på coachingspråk
Gapet var problemet, der ugresset fikk gro
Nå er det mer glede og mindre nattevåk …