Den grusomme lyden av panser mot kropp
Et svev, før han treffer bakken
Jeg ser det i sakte film, uten stopp
Hører ropet, «FORSIKTIG MED NAKKEN»’
Ser at han lever, men rører seg ikke
Stemmer, kaos og sjokk
Vil løpe fra situasjonen, stikke
Men blir der, er stiv som en stokk
Han døde ikke – fra halsen og opp …
Hans liv er i stol med hjul
Fra halsen og ned har jeg drept hans kropp
Etter det har jeg levd i skjul
I skjul fra alles bebreidende blikk
I skjul for å straffe meg selv
Samvittighetens nålestikk
Kan aldri mer, føle meg vel
Har møtt ham, hans mor, hans far og søster
De har sagt at de tilgir meg
De er snille, gir meg ord som trøster
Men to til må tilgi, Gud og jeg …