Det var morgen, og den første snøen hadde lagt seg
Alle lydene utenfor var dempet av det hvite teppet
Jeg lå i sengen og lyttet etter lyden av deg
Men jeg hørte ingen, for det var ingen lyder
Du var så stille som det er mulig å være
Så stille, så en skulle tro du ikke pustet
Så stille at jeg ble redd og vekket deg
Men du lot deg ikke vekke