Du blir ikke kvitt dem, de er overalt
Reglenes politi
«Det har jeg deg mange ganger fortalt …»
Er det de pleier å si
Regelrytterne liker å ri
Ri sine mange prinsipper
Vi ustrukturerte er de som får svi
For på regler, vi ofte glipper
Tidvis, tar jeg motstand i munn
Trenger vi regler for alt?
Er det behov, og alltid en grunn?
Vil alt uten regler gå galt?
Med oppgitte blikk, ser de på meg
«Du må da vel skjønne», sukker de
Vi må jo ha regler, den saken er grei
Hvis du bryter dem, må det svi
Regelrytterne sender ut skriv
Prosedyrer som alle må følge
Har lyst til å si «få deg et liv»
Ville utløst en aggresjonsbølge …
Regler for alt, stort og smått
Regler for reglenes skyld
Det regelrytterne ikke har forstått
Er at de skaper en verkebyll
En verkebyll av frihetstrang
En vilje og lyst til å «gi faen»
Og byllen, den sprekker nok en gang
Hvem blir jeg da —en annen?
En annen som ikke innordner meg
En utbryter, som lager reglene selv
Som forlater reglenes smale vei
Der jeg langt fra føler meg vel
Hvor fører dette – til anarki?
Nei det, er og tyranni
Men en middelvei, bør vi finne fordi
Jeg en regeltrell ikke vil bli …