Psykiatrien som snublet

Når alt går i stå, og alt er svart
Når livet ikke vil være din venn
Du reiser deg ja, men faller hardt
Du går, men vet ikke hvor du skal hen

Når alt virker meningsløst, alt for lenge
Når lykke og håp går i hi
Du får ikke hjelpen du kunne trenge
Du føler du ikke, har mere å gi

Når tanken om det å reise kommer
Når reisen, er enveisbillett
Du vet du har opplevd din siste sommer
Du kjenner du er, så uendelig trett

Når alle vil hjelpe, men du ikke vil
Når angsten har festet sin klo
Du setter ditt liv og andres i spill
Du vet ikke fra, hvilken sorg du dro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *