Stå ikke i veien for meg
Fri meg fra forventningenes lenker
Stak ikke ut «min» vei
Tro ikke du vet hva jeg tenker
Du vil meg vel, jeg vet det
Vil jeg skal lære av dine feil
Vil jeg skal bli den du selv ikke ble
Jeg er båten, du vil være mine seil
Kjærlighet, men dessverre misforstått
Vil legge fra kai, og vinke til deg
Vil leve et liv jeg skaper, ikke fått
Du er deg, jeg vil og må være meg
Jeg vil kjenne friheten, selv seile
Ta ansvar for valgene jeg gjør
Lære av erfaringene i det å feile
Ikke følge alle råd om hva jeg «bør»
Jeg vet jeg sårer deg når jeg slipper tak
Slik må det være, det vet du innerst inne
På egen scene står jeg foran, ikke bak
Som alle andre, må jeg min egen vei finne
Gruer meg til den uunngåelige samtalen
Vet jeg vil skuffe deg, skape et dypt sår
Alt var tilrettelagt, du konstruerte malen
Men pappa, det var din mal, ikke vår …
Dette diktet er inspirert av boken til Petter Stordalen. Han måtte bryte med farens forventninger om at han skulle overta butikken i Posgrund. Petter Stordalen hadde sin egen drøm …