Talen som kom for sent

Min tale til deg, var vakre ord
Vakre ord om flotte deg
Om deg som venn, som kjæreste, mor
Om vår kjærlighet, og heldige meg

En tale fra hjertet, fra meg til deg
En tale, du skulle spare i minnet
Historien, om vår kronglete vei
Om hvordan vi klarte, hverandre å finne

Talen var lang, mange ord
Ord, om et langt liv sammen
Ord, om hvordan du satte spor
Hvordan du skapte familierammen

Ord, om lykke, i ulendt terreng
Ord, om hverdag og fest
Ord, om din samlende kraft i vår gjeng
Ord, som beskrev deg som aller best

Nesten ferdig, skriver mer siden
Urolig, du burde vært hjemme nå
Du som jo alltid passet tiden
Jeg har ringt, men svareren var på

Det ringte på døra, hvem er nå det?
Du glemte jo aldri nøklene du
For sent for besøk, gikk ut for å se
Du skulle vært hjemme før klokka sju

Beskjeden som endret alt for meg
Der sto hun, presten, med sorg i blikk
Fortalte om traileren som traff deg
Om den bråe slutten, livet ditt fikk

Et dødsbudskap, snudde alt opp ned
Vi to, ikke lenger — «vi»
Du min kjære, den heleste ved
Skulle sagt til deg før, alt jeg ville si …

Morsomt så lenge det varte

Hun fikk sin vilje, nok var nok
Uten håp, bare mye smerte
Kroppen skjult i en kiste med lokk
Men du la igjen, ditt hjerte

Ditt hjerte for hele familien din
Ditt hjerte for dine venner
Begravet, en sommerdag så fin
Alle var der, alle du kjenner

Vakker musikk, fantastiske ord
En verdig slutt, til ære for deg
I oss har du satt evige spor
For minnene taler for seg

Jeg smiler, du var slik en optimist
Ditt mantra – «det var morsomt, så lenge det varte»
Ja, jeg smiler, selv om dagen er trist
Det var typisk deg, det var slik du svarte

En halvflaske 60 prosen

Bygget på en historie fra en ansatt på Vinmonopolet, før selvbetjening ble innført.

Klokken er noen minutter på ni
Hver morgen, står han der, på vent …
Betjeningen smiler, vet han vil si —
«en halvflaske 60 prosent»

Han har stått der, hver dag, i 30 år
Alltid bestilt det samme
Uvisst, hvor mye mer tid han får
Før leversvikten vil ramme

Et liv som ikke ble slik han ville
Et liv der flaska ble alt
Venner,familie, alt gikk til spille
Fyllik, var det han ble kalt.

Eneste vennen som ble igjen
Var en flaske med 60 prosent
En trofast, men drepende venn
Men for han, noe trygt og kjent

En dag sto han ikke lenger og ventet
Leveren hadde ikke mer å gi
Måtte bryte seg inn, han ble hentet
Han kom aldri mer klokken ni …

Ånden i lampen

O herre, som gnir på lampen
Tre ønsker vil jeg deg gi
Jeg kvakk til, så inn i hampen
Hva i all verden skulle jeg si

Fred i verden sa jeg med en gang
Ånden ristet energisk på hodet
Har prøvd, men freden blir aldri lang
Jeg må først knekke Midtøsten kode

Da ønsker jeg meg, god helse til alle
Ånden lo rått, det kan du ikke få
Det skaper bare eder og galle
Skaper arbeidsløshet, må du forstå

Men hva skal jeg velge da, mon tro
Penger, sa ånden, det vil du vel ha
Penger er bra, men det har jeg jo
Han sukket – SÅ HVA VIL DU DA!!!

Jeg vet det, sa jeg, men ånden var lei
Jeg var redd han snart ville klikke
Jeg vil klare meg selv, uten hjelp fra deg
Okey, sa ånden, på tide å stikke

Jeg innså det, jeg må mestre selv
Ikke få servert, alt på et fat
Kjære lampeånd, du mente nok vel
Men det ufortjente, gjør meg kun trist og lat …

Desertørene

Jeg ga dem gode oppvekstvilkår
Jeg ga dem plassen de trengte
Jeg var deres base i mange år
Men det gikk ikke slik jeg tenkte

Først var det bare noen få som dro
Deretter ble det fler
Tok litt tid før jeg riktig forstod
At de ikke likte meg mer

I tusentall stakk de, hvert eneste år
Mens jeg sto skuffet igjen
I selvtilliten det skapte sår
Men jeg godtok det, smått om senn

Da de siste dro var jeg innstilt på det
Jeg gadd ikke si farvel
Dette fikser jeg fint, bare vent og se
Fra nå av – skal jeg klare meg selv

Jeg vet ikke hvor alle sammen dro
Et svar jeg nok aldri får
Jeg har klart meg utmerket, kan dere tro!!!
Desertører som kaller seg – HÅR

Brevet på bordet

Brevet som lå på bordet
Forklaringen, sannhetens øyeblikk
Svaret på det du gjorde
Hvorfor det gikk som det gikk

Hentet, lagt i en pose
Et sjokk, visste ingenting
Piller – overdose …
Rev av forlovelsesring

Kastet ringen ut i hagen
Raseriet traff meg brått
Kaster opp klumpen i magen
Burde jeg mer forstått?

Brevet – kun noen få ord:
«Unnskyld – jeg elsker deg –
Men nå forlater jeg denne jord,
fant ingen annen utvei»

Etterlot flere spørsmål enn svar
HVA – var hemmeligheten din
Hvem var det du egentlig var?
Du som lovet, å være min

Lammet, men klarte å reise meg
En blanding av sorg og sinne
Jeg valgte, og klarte, å tilgi deg
Vil bevare de gode år, i minnet

Besøker graven, kanskje du ser meg
Sier høyt til meg selv, «jeg har tilgitt deg»
Selv om du valgte den håpløse vei
Så tror jeg deg på, at du elsket meg

Sistemann slukker lyset …

Rapporten er tindrende klar
Miljøet er lagt på akutten
Tok knekken på det som var
Sakte, men sikkert mot slutten

Vår fremtid – en båt som er lekk
Mens vi står på, dekk og skåler
Fornektelse, skyver det vekk
Vi hører kun det vi tåler

Advarsler kom, men vi brydde oss ikke
Varmere, flott, vi slipper å fryse …
Dommedagsklokken, kan høre den tikke
Sistemann slukker lyset …

Fotball

“Av alle uviktige ting her i verden er fotball den viktigste”
– Pave Johannes Paul den 2

Fotball er håp
Fotball er glede
Fotball begeistrer -og fotball kan kjede

Fotball er filming
Fotball er sommer
Fotball er følelser -jævla dommer …

Fotball er sanger
Fotball er vold
Fotball er vennskap – lojalt samhold

Fotball er lek
Fotball er «vi»
Fotball er kunst – tidvis magi …

Fotball er vilje
Fotball er stang
Fotball fortvilelse – gang på gang …

Fotball er tro
Fotball taktikk
Fotball er jubel – i krysset den gikk …

Fotball er hjerte
Fotball er vennskap
Fotball er skuffelse – bittert tap

Fotball er livet
Fotball, en gave
Fotball uviktig? – helt feil, Pave

La humla suse

Endelig sommer, ferie og fri
Av solstråler lar jeg meg ruse
De treffer pannen, snart vil det svi
Godt å la humla suse

Sommerpils, en softis med strø
Barbeint med sand mellom tærne
Sommerlukten av solkrem og sjø
Sukker og melk på bærene

Dunk, dunklyden, fra en snekke
På sjøen er alle på hils
To gutter ser etter jenter å sjekke
Fått selvtillit av noen pils

Avisene er rene grønnsaksdisker
Agurknyhetene flommer
På radioen spilles sommersvisker
Herlig normalt, det er sommer

Lang lang rekke …

Så er det kveld igjen
Ikke snakket med noen
Ikke en eneste venn
Hun har mistet gnisten og troen

De ringte lenge, men ga opp til slutt
Angsten tok overhånd
De sa hun var blitt så fjern og mutt
Det ender jo gjerne sånn

Hun ville så gjerne, men maktet ikke
Psykisk syk som de sa
Grodde fast hjemme, umulig å rikke
Hvor var helsevesenet da?

Hun rykket frem på ventelisten
En plass eller to hver uke
Men fortere enn det, sluknet gnisten
På listen «alvorlig sjuke»

De fant henne mandag, vært død en stund
I begravelsen var det ikke mange
Ut av listen rykket hun
Den altfor, altfor lange …