Mandag morgen, sceneteppet går opp
Ny uke, ny forestilling
Kostymet er på, en spent kropp
Foran mitt publikum, går jeg i ring
Replikker pugget, vet hva jeg skal si
Lært å mestre mitt manus
Speilbildet mitt sier, tvi tvi
På livets scene, trekker jeg fulle hus
Jeg går i ring, i evig reprise
Alt, gudsjammerlig politisk korrekt
Den ekte meg, kan jeg ikke vise
Et dobbeltliv, ganske suspekt …
På scenen, vellykket, selvsikker
Publikum vil være som meg
Inni meg, en bombe som tikker
Når vil det hele avsløre seg?
Vellykket utad, fasaden polert
Hver uke, et femdagers skuespill
Så langt, unngått å bli konfrontert
Men inni meg, har jeg gått meg vill
Kan ikke fortsette, kan ikke stoppe
Min falske identitet er blitt til meg
Står ved stupet, vurdert å hoppe
Hvem ville egentlig brydd seg
Mandag morgen, dress og skjorte
Smiler til speilet, mitt falske smil
Det ekte i ansiktet, helt borte
Fem nye dager, før en kort hvil …