På rekke og rad

På rekke og rad, på rad og rekke
Uniformen på, en blant mange
Rister i meg selv, umulig å vekke
Solide lenker, forventningenes fange

Følger i fotspor, går i takt
Slik andre har gjort og fortsatt vil gjøre
Så mye jeg burde stått opp for, og sagt
Men min stemme er spak og ingen kan høre

Jeg går i en ring, år etter år
Unik men likevel blitt en kopi
Sommer blir høst, vinter blir vår
Mangler mot, til å sette meg fri

År blir til tiår og alderdom
På rekke og rad på et pleiehjem
Motet jeg søkte, som aldri kom
Alle som ikke våget, jeg ble en av dem …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *