På rekke og rad, på rad og rekke
Uniformen på, en blant mange
Rister i meg selv, umulig å vekke
Solide lenker, forventningenes fange
Følger i fotspor, går i takt
Slik andre har gjort og fortsatt vil gjøre
Så mye jeg burde stått opp for, og sagt
Men min stemme er spak og ingen kan høre
Jeg går i en ring, år etter år
Unik men likevel blitt en kopi
Sommer blir høst, vinter blir vår
Mangler mot, til å sette meg fri
År blir til tiår og alderdom
På rekke og rad på et pleiehjem
Motet jeg søkte, som aldri kom
Våget ikke, jeg ble en av dem …