På kanten – versjon 2

Jeg leker med ilden, det er slik jeg lever
Gjør dumme ting, kjenner pulsen slå
Unngår fotfeste, svever
For mange, vanskelig å forstå …

Går på smeller, lærer aldri
En magnet i meg trekker mot risiko
Om fremtiden kan jeg ingenting si
Jeg vil intet vite, bare håpe og tro

Slik er jeg, og kan ikke annet
Ikke redd for å dø, redd for ikke å leve …
Som en Woodoo dokke, forbannet
Over utrygt land vil jeg sveve

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *