Ikke visste jeg at jeg var dikter. Ikke før jeg ble 49 år faktisk. Da hadde jeg bare skrevet ett eneste dikt i hele mitt liv. Mottakelsen bar ikke bud om at det ville bli flere …
Men i 2013 tok jeg en coachingutdannelse og ble inspirert til å skrive et nytt dikt. En fredag på vårparten la jeg litt overmodig diktet ut på Facebook, og fikk uventet god respons. Ruset av medgang la jeg ut et nytt dikt påfølgende fredager, og plutselig gikk jeg under navnet «fredagsdikteren». Noen måneder senere ringte radiostasjonen P4 og spurte om de kunne få bruke et av diktene mine på en sending i forbindelse med et tema de hadde oppe, og senere ble det flere dikt i programmet «kjærlighet uten grenser» Dette, og alle «likes» og fine kommentarene jeg stadig får på facebook gir enorm inspirasjon.
Seks år, og hundrevis av fredager senere, har jeg utgitt to diktsamlinger og blitt invitert på en rekke kulturarrangementer. Størst av dem alle var da jeg sto på scenen foran 600 kvinner på Power Night. Jeg får stadig invitasjoner til å lese passende dikt i større bursdagslag, på konferanser, kulturkvelder, etc. Har jeg anledning pleier jeg å takke ja til slikt da det er morsomt å nå ut til mange mennesker med diktene mine. Jeg er ikke opptatt av pengene i dette, men gleden av å se at diktene vekker følelser i mennesker.