Langs veien gikk et trist lite dikt
Hvorfor så trist, sa jeg
Du skjønner deg sikkert ikke på slikt
Sa diktet, og så opp på meg
Test meg da vel, jeg er en dikter
Kan DU dikte, sa diktet
Jo nå skal du høre, rimene svikter
Han som skrev meg, har rett og slett sviktet
Han brukte noen nødrim, og lirte meg av seg
Og jeg sto igjen med skammen
Nå trasker jeg rundt og er trist og lei
De ler av meg, alle sammen
Men lille dikt, har du tenkt på det
At de ler fordi det er morsomme ord
De ler fordi det er gøy skal du se
Kanskje humoren din er stor
Diktet smilte fra øre til øre
Takk dikter, nå ble jeg glad
Nå reiser han rundt og lar seg frem-føre
Ja litt nødrimsdkt må vi ha 🙂