Mulighetens vindu står åpent
Skoddene vil om litt lukkes, men det er om litt …
Du kjenner din egen støpeform
Kjenner du har begynt å stivne
Kjenner motstand mot å hoppe ut av vinduet
Kjenner på det bekvemme i å bli i formen, stivne helt …
Du hører skoddene lukke seg
Hører slåen som går igjen, og beskytter rommet bak vinduet
Skoddene som sikrer at ingenting vil skje ….
Sikkerhet for at alt blir ved det gamle, til skoddene igjen åpnes …
For de åpnes igjen, en gang, kanskje ….
Men ingen vet når, og hva som er utenfor, når den tid kommer …
Bak skoddene blir det mørkt, sollyset smetter ut, i siste liten
Bak skoddene vil alt og alle beskyttes mot vær og vind
Beskyttes mot alt der ute, bevare og forsvare …
Bak skoddene er du trygg, sikret mot forandringens kraft
Sikret mot usikkerhet, sollys som falmer, sikret mot omverdenen
Sikkert fornuftig og sikkert å anbefale …
Du snur deg, ser skoddene slå igjen bak deg
Rakk det såvidt, du var stiv og litt treg, men du rakk det …
Du hoppet, ut av mulighetens vindu, du står på utsiden
Full av frykt for det ukjente, ingen beskyttelse, hva nå …
Hvem er du her ute, utenfor vinduet, uten skodder …
For sent å ombestemme seg, myser mot solen, du trekker pusten …