Jeg så nok noe, de andre ikke så
De snudde seg ikke, det gjorde jeg
Var det smilet, eller dine øyne blå
Burde våget, tatt risiko,, sagt hei …
Jeg så at du så meg, et usikkert smil
Så en sårhet, i dine vakre øyne
Min selvtillit, den lakk som en sil
Vi synet, men jeg torde ikke høyne
Gikk forbi hverandre, en mor og en far
Foreldre til barnet som aldri ble født
Et korte øyeblikk , var alt det var
Mulighetens vindu, sto på gløtt
Barnet som ikke ble født, het Christoffer
Eller Christine, om det var en jente
For egen usikkerhet, ble jeg et offer
Våget ikke, valgte heller å vente
Ventet og ventet, på et vindu på gløtt
Tenkte stadig på deg, dine øyne, ditt smil
Men årene gikk, og troen gikk trøtt
Gikk ensom for alltid, sikkert ti tusen mil