Mot stupet

De skyter på hverandre, verbalt
Hverdagen er konflikt
Småting, ofte helt banalt
Krangel, om likt og ulikt

Livet har blitt en evig diskusjon
Slitasjeskader, som aldri får gro
Ordene treffer, innøvd presisjon
Grøft av splittelse, ingen bro

Vet hva de gjør, men fortsetter som før
Klarer ikke bryte sin destruktivitet
Selvskading, det er det de gjør
Hvor dette vil ende, er noe alle vet

Forelskelse ble til hverdagsslitasje
Det som var sjarmerende, irriterer nå
Ble synlig, hva de bar på av bagasje
Hvis ingenting endres, vil alt gå i stå.

De er ikke de første og blir ikke de siste
Millioner har gjort samme feil før
Tallenes tale er stabile og triste
Taperne er alle barna som blør …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *