Jeg gjorde mitt beste, det var ikke nok
Dine drømmer var tydelige, jeg innfridde ikke
Du ville forme meg, men jeg var som en stokk
Og på en stokk, kan en mest bare spikke
Jeg skulle leve drømmene dine
Jeg var jo så ung, og du visste best …
Verdifulle drømmer, om de var mine …
I mitt liv var du vertskap og jeg en gjest …
Som ung, vet en visst ikke sitt eget beste …
«Heldigvis» for meg, visste du det …
Du hadde drømmer, jeg feilet på de fleste
Uten ekte innlevelse, ble det som det ble
En vakker dag, som ikke ble så vakker …
Mitt opprør kom brått, med anklagende ord
Du spurte meg, er det slik du takker?
Er det å vise takknemlighet til sin far og mor?
Takk sa jeg, for alle drømmene dine …
Takk for at jeg slapp å drømme selv
Takk for at jeg fikk balansere på din line
Takk sa jeg spydig, jeg står i evig gjeld …