Du vandrer langs misnøyens vei
Du tenker «det var det jeg visste»
Gjentar, for deg selv – «typisk meg»
Denne selvsabotasjen, er det virkelig triste …
Den som ser etter feil, vil finne …
Misnøyen, finner den som leter
Utfallet gitt, du kan ikke vinne
Gjør gull til gråstein, som det heter …
Langs veien, der vakre blomster gror
Du lar dem stå, ser dem ikke
Det negative rår, og på det du tror
Forer det negative, som vil bekrefte og nikke
Kan trøste deg, veien har en ende …
I det fjerne, der livet takker for seg
Blomstene vil stå uplukket, kan hende …
For det er ugress du ser, på misnøyens vei …