Hva gjør man, når det bare finnes ėn?
Og denne ene ikke elsker deg
Trillende latter, ufattelig pen
Men du ser aldri, i retning av meg
Innser, jeg må leve et liv alene
Vil ikke lete, etter en dårlig kopi
Jeg svartmaler, vil du kanskje mene
Lett for deg å si …
Vandrer i kjærlighetens ørken, uten vann
I en luftspeiling, vil du smile til meg
Jeg kommer nærmere, ser en annen mann
Han holder deg kjærlig, inntil seg
Tårer renner, fra en utømmelig kilde
Det får du aldri vite, for du bryr deg ikke
Vil ikke leve uten deg, kjære Vilde
Mitt hjerte — en klokke, som har sluttet å tikke
Ta det ikke så tungt, sier min mor
Det vet ikke du, du er ikke 15 år
Jeg har vært, svarer hun – før jeg ble stor
Jeg rister oppgitt på hodet, og går
Hva vet vel en mamma, om kjærlighet og slikt
Hun har så mange trøstende ord, på lager
Du kommer nok over det, sier hun – på sikt
Hva vet vel hun, som var ung i gamle dager