De står og venter, i en lang, lang kø
Venter på å bli sagt, og så glemt
Meningsløse ord, som folk vil strø
Ord som hverken vil bli spart på og gjemt
Meningsløse ord, strødd overalt
Slik at samtaler ikke skal gå i stå …
Disse ordene, som for døve ører falt
Stjal vår tid, mens vi hørte på
De kommer i flokk, farer forbi
Inn et øre, og ut av det andre
Ingen har kommet for å bli
Ingen av dem, vil noe forandre
Meningsløse ord, sløver våre sanser
De meningsfull, slipper ikke til
Distraherer, der de hopper og danser
Hva er det de egentlig vil …
De meningsfulle ordene trives med stillhet
Lar stillheten jobbe for seg
For det meningsløse ord, ikke vet
Er at stillhet, er brostein, på refleksjonens vei