Meningers mot, er slett ikke lett
Kjenne på det å stå alene …
Tørre å si, det en mener er rett
Ikke styre etter, hva andre måtte mene
Bryte felleskapets «dette mener vi»
Smake på gruppens, bebreidende blikk
Tenke det ja, men tørre å motsi …
Ikke henfalle til feige, aksepterende nikk
Kjenne at ryggraden er der
Stålsette seg, tåle å stå i mot
Være den du innerst inne er
Våge, om nødvendig, sette ned sin fot
Gruppen vil kunne ekskludere deg
Kan hende, snakke bak din rygg
Slikt sårer, lett å bli lei seg
Rokker ved det, som gjør en trygg
Men hva er prisen, ved å svikte seg selv
Være en nikkedukke, en fargeløs kopi
Er det verdt, å bli andre meningers trell
Var det en gang ditt mål, den du ønsket å bli …
Meningers mot, er ikke alltid, å stritte imot
Ikke være en notorisk kranglefant
Ikke alltid, provosere frem kaos og rot
Ikke en som elsker, å vri «sant » til «usant»
Velg dine kriger, har en klok person sagt
Du kan, og bør ikke, vinne dem alle …
Men rokkes dine grunnverdier, vær på vakt
I feighetens felle, er det alt for lett å falle …