Noen ganger, synker jeg
Ned, i melankoli
Tiden går, men går den i fra meg?
Er jeg blitt den personen, jeg ville bli
Hver eneste dag, på jobb, og så hjem
Skaper jeg noe, gjør jeg en forskjell?
Menneskemaur – er jeg en av dem
Fanget i garn, av vaner og gjeld
Gjeld på bilen, studier, bolig
Selvvalgt, men likevel, hvor bevisst?
Tanken gjør meg kvalm, urolig
Mørket, regnet, kjenner meg trist
Kjent følelse, vet det går over
Som alltid, novembertrist
Motoren i meg, i dvale, sover
Tennplugger, uten gnist
Men melankoli har en spennende side
Skaperkraften, er gjemt i den
Selv om det alltid er tungt å lide
Har den fostret magi, hos kvinner og menn
Bøker, kunst, fantastisk musikk
I moll ble mange mesterverk skapt
Det var i tungsinn, de inspirasjonen fikk
Uten melankoli, ville mye gått tapt …