En coachkollega fortalte meg at hun ønsket å jobbe med sine fordommer mot utenlandske tiggere. Avsløringer rundt organisert kriminalitet i miljøet gjorde at hun skar alle over en kam, og hun likte ikke sine egne holdninger. Dette er ikke en oppfordring til å gi penger til tiggere, men en refleksjon som jeg selv trenger.
Med hvilken rett?
Jeg dømmer, med hvilken rett?
Hva vet vel jeg, hvordan havnet hun der?
Bakteppet jeg hverken har opplevd eller sett
Vet ikke hvem du, bak ditt ytre er
Min holdning er nedlatende, ser alltid vekk
Er vi ikke like mye verdt, hun og jeg?
En møkkete tigger, og attpåtil frekk
Demonstrativt ser jeg en annen vei
En stusselige tiggerkopp, nesten tom
Mynter fra meg, har hun aldri fått
Uten empati, har jeg avsagt min dom
Fantepakk, svindler som stjeler rått
Hjem til familie, mitt trygge hjem
Tiggeren glemmes, igjen som før
Hennes bedende blikk, når ikke frem
Hva vet vel jeg, om denne kvinnens bør?